Lex Superior / Trinnhøydeprinsippet!

Er du utsatt for lovverk eller forskrifter som tar fra deg rettigheter eller frihet. Hvis de er i strid med grunnloven, må de vike. Alle lover og forskrifter må ha hjemmel i Grunnloven. Dersom en lov eller forskrift ikke har hjemmel i Grunnloven er den ikke rettslig bindende.

Lex superior (fra latin: «høyere lov», også kalt trinnhøydeprinsippet) er et rettslig prinsipp som innebærer at rettsregler av høyere rang går foran regler av lavere rang dersom det er

motstrid mellom reglene.

Det viktige med lex superior-prinsippet er at det fungerer som en harmoniseringsnorm, som vil si at Grunnloven (høyeste rang) gir et tungtveiende bidrag ved lovtolkningen for å unngå regelkonflikt.

Som følge av lex superior-prinsippet går Grunnloven og konstitusjonell sedvanerett foran vanlig lov ved motstrid (uforlikelig innhold). Det som følger av Grunnloven, kan altså ikke endres eller fravikes gjennom lov eller annet Stortingsvedtak (bortsett fra § 115-vedtak).

Heller ikke provisorisk anordning (midlertidig lov gitt av Regjeringen) går foran Grunnloven eller konstitusjonell sedvanerett, jf. Grunnloven § 17. Dette må forstås i sammenheng med prinsippet om at eldre vedtak står tilbake for nyere vedtak i samme eller høyere form (lex posterior).

I dag regner en også med et "semi-konstitusjonelt» mellomtrinn mellom konstitusjon og lov. Dette er normer som etter lov skal gjelde foran annen lov, men underordnet Grunnloven. Eksempler på dette i norsk rett er EØS-regler og reglene som følger av visse menneskerettskonvensjoner (blant annet EMK), som etter norsk rett skal gis forrang fremfor andre lover dersom det oppstår motstrid.

Lex superior-prinsippet har både en formell og en materiell side. Den formelle siden retter seg mot lovgiverne (Stortinget). Disse kan ikke vedta lover som er i strid med Grunnloven, eller forskrifter som er i strid med en lov. Den materielle siden retter seg mot rettsanvendere (f.eks. domstolskontrollen med forvaltningsvedtak og med lover). Disse må i sin anvendelse av retten sørge for å sette en regel til side dersom den kommer i strid med en regel av høyere rang.

Lex superior-prinsippet er også en forvaltningsrettslig skranke for regjering og forvaltning i enkeltsaker på grunn av legalitetsprinsippet. Regjeringen og forvaltningen sine beslutninger i enkeltsaker må ha hjemmel i lov.

Prinsippet er basert på Kelsens rangmodell for lovers trinnhøyde ("Trinnhøydeteorien"). Den opprinnelige rangordningen omfattet tre trinn. Øverst på rangstigen troner konstitusjonen (Grunnloven). Under denne finnes de nasjonale lovene vedtatt med hjemmel i Grunnloven. Nederst på den opprinnelige rangmodellen har vi forskrifter. Disse må ha sin hjemmel i lov for å være rettslig bindende.

Prinsippet om lex superior blir sammen med lex posterior og lex specialis betegnet som de tre kollisjonsprinsippene.

Kilde:

Lex superior – Jusleksikon.no