Permakultur!

Dette er min forståelse av permakultur og er skrevet utfra en kort tilnærming til tema.

Permakultur ble startet med tanken på en måte å støtte menneskelig eksistens. Hage og matproduksjon i permakultur er i kort utsagn å kopiere naturen og skape samplanting der hovedplanter er omgitt av støtteplanter som hjelper til med f.eks vekst, udyr og utøy osv. Hvis man studerer naturen så kan man lære hvordan man holder unna ugress og uønsket vekst med å dekke til for sollys, plante vekster som opptar plassen til ugress og se hvordan faunaen gir rom for vekster som mat og urtemedisin osv. man kan også lære å bruke ugress til gjødsel, kompost eller pynt. videre lære at naturen bygger lag på lag isteden for å pløye jord. Dvs at man planter direkte (kanskje tilføye jordlag) uten å vende jorden som er vanlig i dagens samfunn. Det samme gjelder kompostering. Det er så mange tips og måter å kompostere på. Alt fra et vitenskapelig nivå, råd om hvordan legge karbonlag i forhold til syrelag (brunt og grønt organisk materiale) samt fuktighet og vending av kompost. Grunnleggende vil alt organisk som legges på jord bli til mer jord med tiden uten at man foretar seg noe spesielt. Så kompostering kan ikke gjøres feil annet enn at det er tidsforskjeller på prosessen utfra hvilken måte man velger.

Noen har en spirituell tanke i prosessen hvor man tar hensyn til jordklodens samspill med månefaser, stjerner og be ånder om hjelp til god avling og vekst. Det vil sikkert være delte meninger om dette, men det fine med alt er at dette vil neppe skade noe eller noen. La det bare fare.

Siden permakultur handler om å støtte menneskelig eksistens, er samspillet mellom mennesker (som med samplanting) også en viktig og betydelig del. På lik linje med prinsippet samplanting er relasjoner mellom mennesker noe å tenke over. Rundt oss trenger vi trygghet og et miljø som gir glede og gode vekstforhold. Det betyr at vi må nytte oss av forskjeller isteden for å skyve forskjeller fra oss, vi er jo ikke like. Vennskap, ærlighet og det å gi av seg til til hverandre i balanserte former skaper en grunnmur for samfunn og trivsel. Respektere liv, tro og livssyn, litt etter kardemommeloven, unngå å bli fanatisk i noen retning og å akseptere at ting er i konstant endring. Respektere skapende kraft samt at ting og mennesker rundt oss er på forskjellige nivåer.

Permakultur handler også selvfølgelig om personlig utvikling og helse. At hver og en av oss kan søke å bli den beste versjonen av oss selv. Din indre kraft og evne til å se deg selv er den grunnleggende næringen for personlig vekst både fysisk og psykisk. Det handler om å bli så selvstendig som mulig og samtidig kunne være i et med omgivelser som er med på å bygge en «felleshet» Hvis vi klarer dette vil vi få slutt på mye av samfunnets «utøy» og få mer kvalitet ut av livet. Man bygger en bedre og mer alter nativt ryggrad. Alter nativ kan oversettes med å «tilbe det naturlige medfødte. Dvs å dyrke det som støtter menneskelig eksistens.

Moderne teknologi og teknisk utvikling kan godt være med oss inn i permakultur. Det finnes mye teknologi som støtter menneskelig eksistens og det er mulig å forene alt i en helhet hvis vi velger den moderne teknologien som fører til trygg helse og trivsel. Vi kan ha forskjellige oppgaver hvor noen dyrker mat, noen er leger og ha forskjellige jobber som i dagens samfunn. Permakultur handler ikke om å gå tilbake til steinalderen, men som sagt å finne det som styrker menneskelig eksistens. Det er greit å ha data, kjøretøy, strøm og moderne ting. Men det er også greit at man går tilbake til økologisk og forlater pestisidisk sprøyting. Noen mener at permakultur er en hollistisk tilnærming til et levesett. Jeg er uenig i at permakultur er noen form for religiøs endring og levesett. Man står fritt til å tro hva man vil og samtidig kunne tenke permakulturistisk. Permakulturisme vil kun skape nye «utøy» og vil føre til ubalanse etter min mening.

Permakultur bør kanskje endre navn til sunn helhetlig kultur der vi bevarer og utvikler det vi selv mener er best uten at vi skaper nye forskjeller og lager en tre og firkantet ramme isteden for en rund økologisk verden. Det viktigste er at vi alle kommer nærmere naturen og forstår hva realverdien av samspillet menneske og natur er. For vi er ubestridelig natur og er individuelt og i felleskap en viktig del av den.