Lysende utsikt?

Vi trenger alle det som gir oss glede og håp, og det skaper vi selv. Bare det å komme seg ut fra husets fire vegger, slikke litt sol og la naturens dufter sette oss i en bekymringsløs tilstand vil jeg si er sunt for oss.

Gå en tur og la tankene fly, sette seg et sted eller finne noe å leke med uansett alder. Nå vil snart snøen forsvinne og mulighetene til friere bevegelse er på trappene. La jobben, regninger og annet ansvar ligge.

Som det første innlegget vil jeg at det skal være positivt og jeg ønsker å dele noen tanker om individet og den indre kraft. Den indre kraft kan sikkert for noen høres litt "alternativt" ut og enkelte vil nok tenke for noe snålt og rart når jeg fortsetter. Men det får så være.

Den indre kraft for meg er tanken og den åndelige delen av meg. Jeg lar bare det ateistiske og logikken ligge mens jeg fabler i mitt eget sinn om at jeg er en del av det store universet, og det som er den sterkeste drivkraften, kjærlighet. I tanken er man fri til å leke med sannheter og fantasi om hverandre, tro på og tenke det man vil. Jeg ser for meg at min kropp er mitt tempel eller mitt kjøretøy. Og hvis man kan bruke ordet sjel om egoets eksistens vil jeg si at kjærlighet er det man bør strebe etter. Det å bli den beste versjonen av seg selv og forme sine omgivelser uten at det går på bekostning av andres reise gjennom livet.

Kjærlighet handler om så mangt og ikke bare materielle ting eller en partner. Det handler om respekt for hvert tre, hvert dyr og hver stein osv. Man kan legge en sjelelig tanke til alt og med det få respekt for betydningen av så mange aspekter at man ikke rekker over dem alle.

Jeg vil legge fokus på tanken fra da vi var små og lot ingen logiske tanker fortelle oss om rammer som finsliper en dogme eller væremåte. Ingen er født firkantet. Oppfordringen eller prøvelsen er der hvor man møter andre. Tør vi tulle og leke slik vi gjør når vi er i private, lukkede rom eller i en tilpasset setting for lek? Det spiller ingen rolle, men jeg tror at vi har godt av å finne et rom for mer lek. Jeg stopper der fordi meningen er ikke å si for mye, men la oppfordringen skape gnist til både fantasi og til å bygge kjærlighet til seg selv, omgivelsene og til den indre kraft hos andre.