Tar myndighetene Covid-19 pandemien på alvor?
- od-in1
- 11. apr. 2021
- 25 min lesing
Oppdatert: 13. apr. 2021
NB: Dette innlegget er lagt ut for noen som ønsker å være anonym og gir uttrykk for skribentens holdninger.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tar myndighetene Covid-19 pandemien på alvor? Del1.
Et år med pandemi. Hvordan er dagens status? Verre enn da den gjorde sitt inntog i Norge, viser smittetallene, som nå så fint kalles smittetrenden. Hvorfor er smittetrenden økende?
Det kan spekuleres i årsaken til dette. Hva kunne vært gjort annerledes? Hva kan vi gjøre for å endre smittetrenden til det positive? Regjeringen refokuserer på restriksjonene. Slapp vi opp for tidlig? Burde vi iverksatt strengere tiltak fra begynnelsen? Trenger vi strengere straff og høyere bøter for de som bryter de nye reglene? Er det nødvendig at vi innfører portforbud og vaksinepass? Osv., osv.
Alle spørsmål som vurderes resulterer nå i enda strengere restriksjoner, samtidig som de haster videre med vaksineringen som de mener er veien ut av elendigheten.
Revurdering av smittevernstiltak og omdirigering i vaksinasjonsprogrammet er gangen i regjeringens handlingsplan for nedkjemping av covid-19 viruset.
Jeg ønsker å stille følgende spørsmål:
Har myndighetene et fornuftig fokus? Er dette det fokuset som ivaretar hele befolkningen best mulig? Hvor lenge tenker regjeringen at vi skal frykte dette viruset? Hvor lenge skal vi kjempe mot denne «usynlige fienden»? Hvor lenge skal vi leve slik? Til viruset er under «kontroll»? Kan vi noen gang få kontroll på naturens koronavirus?
Hva er grunnlaget til regjeringens gjentakende handlingsplan?
De har nå prøvd seg frem i over et år uten å lykkes med deres strategi.
Er de eneste riktige tiltakene å fortsette i samme spor, med vaksinering og enda strengere, forlengende smittevernregler?
Kan et slikt sentrert ensformig fokus føre til tap av viktige detaljer, fakta og informasjon?
Finnes det ingen annen fornuftig og god løsning?
Hva med nytenkning, ny strategi, hva med å endre retning totalt?
Bakgrunnen for mine spørsmål er nyhetsbildet som har preget oss det siste året.
Statsministeren, helseministeren og rådgivende fagpersoner ytrer gjentagende sin frykt og bekymring om mulige fremtidige farer ved situasjonen. Frykten florerer blant hovedpersonene bak anbefalingene og beslutningene omhandlende smittevernregler og vaksinering:
Erna Solberg`s frykter:
Å slippe opp for tidlig:
https://trondheim24.no/nyheter/erna-frykter-trondheim-tilstander-om-tiltakene-slippes-for-raskt-opp/
Baksmell etter sjenkevedtak:
Viruset mer enn vaksinen:
Mutasjonspredning før vaksinasjon:
Autoritær dreining etter krisen, dyrking av konspirasjonsteorier og forvrengninger av historien:
Frykten må ikke lamme oss:
Bent Høie`s frykter:
Høie frykter julebølge:
Enda mer smitte:
Krigssituasjon på sykehusene:
Smittespredning blant unge som glemmer smittevernreglene og tap av det vi vant:
Overfylte sykehus og mangel på sykehusutstyr:
Espen Nakstad`s frykter:
Overbelastet sykehus:
Ny bølge:
Enda verre koronasituasjon enn i mars:
Spredningsfenomen:
Camilla Stoltenberg`s frykter:
At folk skal bli trøtte og gradvis slutte å etterleve tiltakene:
Mer koronasmitte fremover:
Rask smitteutvikling og mangel på vaksiner:
Sykehusinnleggelser og dødsfall i de gruppene som ikke er vaksinert:
I etterkant av registrert økende smittetall følger fryktuttalelser og nye strengere restriksjoner iverksettes. Kan det tyde på at regjeringens beslutninger iht. covid-19 pandemien baseres på frykt? De har erklært krig mot viruset og iverksatt en strategisk forsvarsplan som innebærer flukt fra viruset i form av sosial distansering og munnbindbruk, vaksinering som skal danne immunapparatets angrepstropper klare til kamp, håndsprit som dreper viruset og de har fryst hele samfunnet i form av lockdown, en tilstand der alt er lagt på vent til «faren» er over.
Dersom katastrofetenkning fra myndighetene ligger til grunn for tiltakene som iverksettes, blir frykt og konsekvenser av dette en viktig og nødvendig debatt.
Beslutninger basert på irrasjonell frykt, et tiltenkt skrekksenario om hva som kan komme til å skje i fremtiden, vil ALDRI gi et godt sluttresultat!
Frykt utløses av egoets overlevelsesinstinkt i enten reelle eller tiltenkte faretruende situasjoner.
Egoet er en nødvendig drivkraft vi alle innehar. Den er til for å ivareta individualiteten, ethvert individs fysiske og emosjonelle overlevelse.
Instinktet er et medfødt og nedarvet anlegg som hjelper en art til å utføre visse handlinger, som ubevisst tjener til et eller flere bestemte formål for overlevelse. Det er en felles adferd som skyldes nerveimpulser fra hjernen, utløst av et stimuli som oppfattes gjennom sanseapparatet. Stimuliet utløser en automatisk reaksjon, en handling. Kamp, flukt og frys er instinktets reaksjonsmetoder for overlevelse. I en instinktutløst situasjon er det vanskelig å resonere seg frem til en god løsning, både p.g.a impulsiviteten som oppstår og driftspresset til egoet av å handle etter det følelsesmessige personlige behovet. Overlevelsesinstinktets mekanisme er av absolutte nødvendighet for alle levende vesener. Dette instinktet utløses både ved fysiske og følelsesmessige behov.
Det emosjonelle overlevelsesinstinktet er individuelt.
Når et individ mangler ressurser for å håndtere en gitt, oftest akutt, følelsesmessig situasjon, vil situasjonen oppleves truende og overlevelsesinstinktet aktiveres. Dette er et psykisk traume. Dersom frykten som aktiverer overlevelsesinstinktet ikke blir håndtert, «lagres» den i minnets underbevissthet. Frykten blir «sittende fast» og den vil reaktiveres ved liknende hendelser eller av andre perifere sanseinntrykk oppfattet av individet i den opprinnelige truende situasjonen, som f.eks en lukt eller lyd. Ved hver reaktivering vil individets tanke- og handlingsmønsteret forbli gjentakende helt til frykten forløses.
Personer i høye lederstillinger med enorme ansvarsområder er ekstra utsatt for å rammes av frykt.
Det er spesielt 5 typer frykt en leder må takle for å kunne lede på en god måte.
Frykt er smittsomt. Frykt er menneskelig. Pandemi er en sterkt krevende situasjon. Verden rundt er lederne, deres rådgivende fagpersoner og støtteapparat under et ekstremt press. Ut fra mediebildet og den ensidige strategiplanen forstår vi at de er påvirket av hverandre og at frykten oppleves som reell for dem, ellers ville mediekanalene korrigert det fryktbaserte budskapet. Lederne er opplyst og trent til å håndtere frykten, så man skulle tro at de er bedre rustet til å tåle sykdomsfryktens press. Likevel er det naturlig at de kan bli grepet og påvirket av frykten ved hvert tilfelle av rapportert smitteøkning, de er mennesker som alle oss andre.
Den kraftige eksponeringen av nyhetsmeldinger med rapporter fra helsemyndighetene om smittespredning og virusmutasjoner, skaper mer frykt og skremmer opp folket. Langvarige smittevernstiltak som påvirker dagliglivet resulterer i at befolkningen smittes av sykdomsfrykten. Det ser ut som en ny trend har startet, der man av frykt lever begrenset i den tro at dette er trygt og nøkkelen til overlevelse. Det har oppstått en slags «fryktpandemi».
«Fryktpandemien» sprer seg raskere enn selve koronaviruset sars-CoV-2 og fører til fordommer, stigmatisering, diskriminering, hat og splittelse.
Det er en ekstremt uheldig situasjon i en krisetid, da det er ekstra behov for medmenneskelighet, samhold, støtte og kjærlighet.
Den største trusselen vi er utsatt for i øyeblikket er angsten for en smittsom sykdom som
fremstilles som mer livstruende enn den i realiteten er. FHI beskriver covid-19 som en mild og raskt forbigående sykdom for de fleste:
Myndighetene er ansvarlig for sine fremstillinger, anbefalinger og beslutninger iht. covid-19.
Informasjonen skal være saklig og faglig korrekt uten overdrivelse eller bagatellisering.
Medienes viktige og ansvarsfulle oppgave er å videreformidle myndighetenes informasjon på en god måte uten å skape unødig frykt.
Selvsagt er tiltak som kan forebygge sykdom og død nødvendig. Vi må imidlertid forvente at myndighetene begrunner sine tiltak med mer enn økende smittetall.
Gode beslutninger krever medisinfaglige vurderinger for tiltakenes kostnader og effekter sammen med en kombinasjon av empati og rasjonell tankegang. Det er meget viktig at myndighetene tar grep og iverksetter tiltak med overvekt av nytteverdi slik at skadene ved tiltak reduseres.
Nå øker smittetallene trass i langvarig, strengere tiltak enn tidligere. Dette kan blant annet skyldes at tiltakene gir mindre effekt enn myndighetene først trodde. Regjeringen sammenlikner Norge med land de mener vi kan sammenliknes med og de sikter mot isolering i portforbud som siste utvei for å slå ned smitten, om nødvendig. De ser Kina som et vellykket eksempel på dette.
Realiteten er at det er umulig å sammenlikne eller gjenskape eksakt samme situasjon og resultater i ettertid. Vi kan aldri med 100% sikkerhet bevise årsakssammenheng i hendelsesforløp med ukontrollerbare variabler. Mennesket er maktesløse overfor naturens krefter og levende partikler, vi vil aldri fullt ut kunne kontrollere utfallene. Bevis for at tiltakene faktisk reduserer smitten gjenstår fortsatt å påvise. Tro og håp om virkning er det eneste man kan belage resultatene på.
Alt som eksisterer er energi i en eller annen form, da energiloven er som følgende: «Energi kan verken oppstå eller forsvinne, bare gå over i andre former». Energi er alltid i bevegelse og endring.
Variabler som spiller en rolle for å oppnå ønsket resultat av tiltakene er PCR- testens pålitelighet, smitteveier iht. asymptomatiske personer, virusets overlevelsesdyktighet, eksakte bevegelser og hendelsesforløp, immunapparatet til hvert enkelt individ, da kroppen er kontinuerlig i endring og tiltakenes faktiske effekt. Å forvente total utryddelse av Sars-cov2 på kort sikt ved hjelp av tiltak vil være urealistisk. Det ville innebære å kunne gjennomføre tilstrekkelig isolering på verdensbasis i praksis. En viss effekt vil være mulig med avstand og isolering. Spørsmålet er om nytteverdien vil overveie ulempen tilstrekkelig.
Det er sterk uenighet blant medisinfaglige eksperter verden over, gjeldende viruset, vaksinene, enkelte tiltak osv. Mange meldte tidlig ifra og det kom også sterke advarsler om kostbare konsekvenser i.h.t iverksatte tiltak fra en rekke andre fagområder.
Opprop mot corona tiltak - Ikke dokumentert effekt:
Smittetall, hvor mange er syke? Bent Høie mangler tallene. Hvordan kan gode virkningsfulle tiltak besluttes utfra manglende tall?:
La oss belyse faktiske forhold i verden:
Millioner har dødd av corona tiltakene, svensk studie:
Et godt eksempel på hvordan frykt kan skape tyranni.
Advarer om sterke sener, mennesker blir brutalt slått og drept:
World Freedom Alliance, leger og advokater verden rundt, går sammen for å opplyse folket:
Psykolog snakker om regjeringens krenkelser av folket:
Demonstrasjoner mot covid-19 tiltakene:
Vær kritisk til tiltakene:
Britisk ekspert: "Kan bli årevis med munnbind og avstand":
FHI beregninger har satt dato for når pandemien i Norge vil være over:
Blogg om tiltakene:
Tar myndighetene covid-19 pandemien på alvor? Del 2
Rask gjennomgang av tiltakenes bakside, som oftest utelates i de store mediekanalene:
PCR-testen
Sannsynlig årsak til testen`s upålitelighet:
Den er laget for å dyrke frem et hvilket som helst materiale man skulle være interessert i, slik at man lettere kan undersøke materialet. Testen er beregnet for bruk til DNA-testing. Den mangler egenskaper til å kunne diagnostisere sykdom.
Kary Mullis, PCR-testens oppfinner forklarer testens funksjon:
Utfra dette ser det ut til at alle tiltak som er vedtatt er basert på en test som er ubrukelig til testing av covid-19, resultatene gir falske smittetall.
Helsevesenet, sykehusplasser og personell
De fleste avtaler om operasjoner og behandling avlyses i påvente av mulige innleggelser med covid-19 pasienter. Dette medfører stor ulempe for en lang rekke pasienter, bl.a kreft pasienter. For influensa er det utarbeidet nasjonale beredskapsplaner. Under svineinfluensa pandemien gjorde man seg erfaringer som bidro til bedret fremtidig beredskap. I 2014 la regjeringen frem ny plan. https://www.regjeringen.no/contentassets/c0e6b65e5edb4740bbdb89d67d4e9ad2/nasjonal_beredskapsplan_pandemisk_influensa_231014.pdf
15.03.20 beroliger Cox den Norske befolkning: «Vi har et godt helsevesen og gode beredskapsplaner»:
Likevel forsvares nå tiltak med frykten for å overbelaste helsevesenet.
Hvorfor reduseres da intensivplassene? Er dette forsvarlig?:
Sosial distansering- begrenset nærkontakter, 1-2 meter`n, karantene og isolering
Mangel på nærkontakt og berøring svekker immunforsvaret og vår psykiske helse.
Sosial kontakt gjør at vi holder oss friske mens mangel på dette kan gjøre oss syke.
Noe så enkelt som kroppskontakt senker blodtrykket og hjertebank, styrker immunforsvaret og virker smertelindrende. I tillegg virker det positivt på psyken ved å gjøre deg mer lykkelig og mindre nervøs.
- For et spedbarn kan kroppskontakt eller mangel på det faktisk være et spørsmål om liv eller død.
Inne i koronakrisa skjuler det seg en psykisk krise:
Posttraumatisk stress-syndrom etter koronaen:
Økning i selvmord verden rundt, her et eks. fra Japan:
- Nedstenging
Økonomiske konsekvenser: Konkurser, permitteringer, arbeidsledige, tapt yrkeserfaring, tapt lærlingeplasser og lærlingetid, tapt liv av fattigdom. Støtte ordninger går til de mest veletablerte. Under pandemien har verdens rikeste blitt tilsvarende rikere som verden ellers har blitt fattigere.
Psykisk helse: Mental helse, selvmord, vold i nære relasjoner, vold mot barn, rusmisbruk.
Utdannelse: Utsatt skolegang, barn og ungdoms fremtidshåp.
Verdens superrike tjener stort under koronapandemien:
Professor advarer om koronaofrene vi ikke ser – foreløpig:
Voksende ulikheter. Omfordele krisepakkene. Kunne begrenset tapene ekstremt mye.
Rekordhøy nedstenging av butikker:
Erna ber permitterte se etter nye jobber:
Kraftig økning i alvorlig vold mot barn:
Utdanning under Covid-19: en tapt generasjon?
Håndsprit- antibac
I et lag av huden vår finnes en permanent bakterieflora som er til for å beskytte oss mot skadelige inntrengere. Inntrengere som f.eks virus fester seg ytterst på huden, de sitter mer «løst» enn den permanente floraen og er lettere å fjerne. Antibac fjerner vår permanente flora og gjør det lettere for bl.a virus å trenge igjennom. Bruk av antibakterielt middel kan også skape resistente skadelige bakterier, som igjen øker muligheten for infisering av cellene.
Beskrivelse av hvordan huden og den permanente bakteriefloraen er en del av immunsystemet:
Den permanente floraen lar seg ikke lett overføre eller fjerne, men kan reduseres midlertidig ved bruk av hånddesinfeksjon.
Såpe fungerer faktisk mye bedre:
Når såpemolekylene kommer i kontakt med et virus, vil de løse opp fettstoffene som holder viruset sammen, slik at det faller fra hverandre og ikke lenger er en partikkel som kan infisere celler.
Munnbind
FHI- munnbind forhindrer ikke koronasmitte:
Innledningsvis advarte FHI mot smitterisiko knyttet til munnbind. Nå snur de om munnbind:
Folkehelseinstituttet mener imidlertid at å holde avstand fortsatt er viktigere enn å bruke munnbind.
Munnbind gir høy Co2 konsentrasjonen og reduserer oksygen opptaket. Risiko ved langtids bruk: Studie fra Taiwan i 2004 viser at bruk av de vanlige N95-maskene senker oksygenopptaket markant: og 19 prosent av pasientene som deltok i forsøket fikk merkbar oksygenmangel:
Studie fra 2018 viser at problemer med åndenød oppstår fort ved bruk av de mest vanlige maskene:
Denne studien fra 2015 viser at maskene svekker den normale gassutvekslinga fra lungene, reduserer oksygenopptaket og reduserer utskifting av Co2:
FHI om co2 nivåer i inneklima:
Artikkel fra oktober 2020 som undersøker Co2 konsentrasjon inne i ulike masker som er blitt brukt under koronapandemien:
Vedvarende oksygenmangel (hypoksi) fører til betydelig svekkelse av alle kroppens funksjoner og kan gi mange symptomer bl.a dyspnoe (pustebesvær), økt tretthet, konsentrasjonssvikt, nedsatt hukommelse og kritikkløshet.
Maksimalt oksygenopptak:
Det har seg slik at energien vi får inn gjennom mat ikkje kan utnyttast direkte i kroppen. Faktisk må energien omformast til eit anna stoff, ATP, og denne prosessen føregår i mitokondriane, som treng oksygen til prosessen.
ATP finnes overalt i kroppen hvor det er behov for energi. ATP er viktig for celleproduksjon, hjertepumpa og blodsirkulasjonen. Blodet frakter O2 og inneholder immunceller:
ATP er den viktigste energileverandør til muskelkontraksjonen og følgelig til alt muskelarbeid.
Opphopning av mikrober øker smittefaren:
En studie fra 2019 viser at maskene over tid kan samle opp virus og bli en smittekilde i seg sjøl: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31159777/
Munnbindene har psykologisk negativ effekt spesielt for barn:
«Jeg frykter at den virkelige trusselen akkurat nå er at vi alle bidrar til sabotasje av den mentale, emosjonelle og fysiske helse til barna våre ved å bruke munnbind.
Utviklingen deres er avhengig av sosial samhandling, fysisk kontakt og å tolke ansiktsuttrykk. Bruken av munnbind sammen med Social Distancing gjør at jeg frykter den effekten dette kan ha på barna, spesielt på lang sikt,» skriver dr. Joseph Mercola på Mercola.com.
Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen tror at mer munnbind kan være en påminning om at vi fortsatt er i en alvorlig situasjon.
Maskene er en konstant påminnelse om covid-19 og øker således frykten for viruset.
Frykt og stress svekker immunforsvaret:
Forskningsresultater viser at et hormon som frigjøres i kroppen av stress, neuropeptid Y (NPY), svekker kroppens immunforsvar:
Populært sagt får vi en «kjemp-eller-flykt»-reaksjon, der hjernen setter gang i en kjedereaksjon som blant annet ender med at binyrene produserer stresshormonene adrenalin, noradrenalin og kortisol.
God beskrivelse av hvordan høye kortisolnivåer er skadelig - både for psyken og kroppen - fordi vi ikke er skapt til å være i en konstant stress-situasjon av frykt og angst:
Slik skader for høyt kolesterolnivå hjernen:
Kortisol intensiverer aktiviteten i amygdalaen, det lille området i hjernen som håndterer
frykt og forsvarsmekanismer. En hyperaktiv amygdala gjør deg kronisk mer engstelig.
Kortisol reduserer aktiviteten i hippocampus. Hippocampus tar seg blant annet av korttidshukommelsen, innlæringsevnen og stresskontrollen. Det er blant annet derfor et klassisk symptom på stress er sviktende hukommelse.
Kortisol skrumper din prefrontale cortex. Den prefrontale cortex medvirker til beslutningstagning, sosiale interaksjoner og konsentrasjonsevnen. Når den blir mindre, endrer viljestyrken seg og reaksjonsmønstre i sosiale situasjoner seg. Det er derfor den som er rammet av stress sliter med selv små oppgaver og kan oppleve humørsvingninger.
Slik skader et høyt kortisolnivå resten av kroppen din
Kortisol hemmer immunforsvaret og øker risikoen for infeksjoner.
Kortisol får kroppen til å pumpe blodet raskere rundt, noe som øker risikoen for høyt blodtrykk, det gjør også blodet litt tjukkere, noe som øker risikoen for hjertestans.
Kortisol frigir fett fra fettlagrene, sender sukker fra leveren ut i blodet og øker appetitten.
- alt dette er ting som øker risikoen for overvekt og sukkersyke.
Noen hevder munnbindene inneholder giftstoffer som pustes inn i gassform ved bruk:
Kreftfremkallende stoffer som f.eks flamme-hemmende kjemikalier, glassfiber, bly, NFE (nonylphenol-ethoxylater og nonylphenoler), phthalater, polyfluorinerte kjemikalier og formaldehyd.
Munnbind kan gi en falsk trygghet, beskyttelseseffekten kan være 40%. Og de skader miljøet som avfall i naturen.
God artikkel om co2 nivåer, dokumentert med kilder:
Undersøkelsene viser at særlig når det gjelder evne til å ta initiativ, anvende informasjon og ta beslutninger var det en markant forverring av yteevnen.
Vaksinasjon
Vaksinerte kan smittes og spre smitte videre:
Overlege og professor Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet, sier at vaksinasjonen beskytter mot sykdommen, men at de som er vaksinert likevel kan risikere å smitte andre.
Flere fullvaksinerte har blitt coronasmittet:
- Vaksinen gir ingen absolutt beskyttelse, sier kommuneoverlegen.
Christian Paaske: En vaksineforsker slår alarm. Når en av medisinindustriens ledende vaksineforskere drar i nødbremsen bør det fange verdens oppmerksomhet, – inklusivt din! Det kan knapt ropes et høyere varsko enn hva Geert Vanden Bossche Phd, gjør i sitt nylige opprop til verden hvor han advarer mot "en global immun-katastrofe uten sidestykke." Dette er for stort til å la seg sensurere, undertrykke eller stoppe. Dette er så klar tale og fra et så høyt faglig og vitenskapelig nivå at leger, fagfolk, helsepersonell, journalister, politikere og informerte må forstå alvoret og få verden til å våkne.
Geert Vanden Bossche Phd er ingen vaksinemotstander, men en av vaksineindustriens egne og blant de ledende generalene i denne krigen. Det er bemerkelsesverdig og høyst sensasjonelt at en vaksineforsker med en slik status, nå setter hele sin karriere på spill og varsler på denne måten.
Sterk advarsel til WHO fra en av vaksinebransjen nåværende høyt betrodde forskere, Dr. Geert Vanden Bossche. Tukling med Skaperverket så kroppens naturlige motstandskraft må melde pass.:
Våpenet som nå utvikles i form av en genteknologisk vaksine virker stikk mot sin hensikt. Våpenet er effektivt, men det er feil våpen. På kort sikt er det virkningsfullt, men på lang sikt gjør det kroppens immunforsvar forsvarsløst mot senere angrep. Vaksinen omprogrammerer immunforsvaret fra å være multiresistent til enkelt-resistent. Det vil si at immunforsvaret blir spesialisert til å angripe en type virus, mens alle andre vil passere under radaren og etterlate kroppen forsvarsløs mot invasjon.
Geert Vanden Bossche Phd ble intervjuet av Dr. Philip McMillan og finnes enn så lenge på Youtube. Flere intervjuer med ham finnes også på Bitchute.
Hastebrev fra fremtredende eksperter til European Medical Agency (EMA) med en lang rekke punkter som viser alarmerende mange uavklarte forhold rundt sikkerheten ved den såkalte vaksinen.
Som brevet viser er tidligere visedirektør i Pfizer, Michael Yeadon, en av avsenderne.
40 ganger flere eldre død av Pfizer vaksine enn av covid. Også flere unge dør av vaksinen enn av viruset:
– Helt klart en sammenheng med vaksinen:
Rapport fra legemiddelverket per 23.03.21, bivirkninger og dødsfall:
Frittvaksinevalg. Anbefales å lese:
Det jobbes med å innføre vaksinepass:
Tar myndighetene covid-19 pandemien på alvor? Del 3
Innhold i vaksinene:
For å kunne ta et godt valg ang. vaksinasjon er informasjon om innholdsstoffene og hva de gjør med kroppen nødvendig. Vaksinene er en blanding nøye sammensatte kjemikalier. Her er et lite utvalg av virkestoffer (Ønskes mer info anbefales videre undersøkelse- vaksinenes innholdsfortegnelse ligger vedlagt.):
Alle inneholder den nye teknologien GMO (genmodifisert organisme), mRNA en genkode for Spike-proteinet til SARS-CoV-2 viruset, som entrer cellene slik at kroppen danner antistoff. Vaksineteknologien er aldri før utprøvd på mennesker, de er haste utviklet og kun midlertidig godkjent, det vil bl.a si at kravet om testing på dyr og evt. andre krav ikke er fullført. Vaksinene er mangelfullt utprøvd både kortsiktig og langsiktig, dvs. mulige alvorlige bivirkninger er fremdeles ukjent.
Alle vaksinene inneholder frostvæske for å opprettholde vaksinens konsistens i og med at teknologien krever en temperatur på -70*C , eller kaldere.
Frostvæske kan gi symptomer i mage- tarmsystemet b.la kvalme og oppkast.
De inneholder en emuglator (Et stoff, også kalt et tensid som letter dannelsen av emulsjoner (En blanding av to væsker som ikke er fullstendig løselige med hverandre.) og stabiliserer dem. Emulgatorer består av molekyler med en hydrofil (vannelskende) og en lipofil (fettelskende) del.). I Pizher`s og Moderna`s vaksiner er dette hjelpestoffet PEG 2000:
This product is not for human or animal use.
I Astra Zeneca (Vaxzevria) og Johnsen & Johnsen (Janssen): Polysorbat 80 (E433). Stoffene er i nær slekt med hverandre.
Polysorbat 80 også kalt Tween 80:
Dette er en mindre kjent syntetisk forbindelse.
Den finnes i ganske mange produkter. Her er en kort, generalisert liste over hvor den oftest finnes:
• Tyggegummi • Iskrem • Gelatin • Vitaminer • Såpe • Sjampo
• Kosmetikk • Hudkremer • Smaksprøver • Medisiner • Vaksiner
Bivirkninger funnet ved studier:
• Kan forårsake uønskede reproduksjonseffekter basert på dyreforsøksdata. infertilitet hos mus.
• Kan forårsake kreft basert på data om dyreforsøk.
• Kan påvirke genetisk materiale (mutagent)
• Tarmproblemer, forverret chrons
• Allergisk reaksjon
Polysorbat 80 har også vært årsakssammenheng med økt risiko for blodpropp, hjerneslag, hjerteinfarkt, hjertesvikt og for tumorvekst eller gjentakelse hos pasienter med visse typer kreft.
Studiene viser at denne ingrediensen er potensielt giftig, spesielt de lavere versjonene - som vanligvis brukes i kosmetikk.
Det kan betraktes som en bekymring å akseptere vaksiner som inneholder ingrediensen.
Valget er til slutt ditt, og selv om vi blir fortalt at inntak av Polysorbat ikke er en høy risiko, er det absolutt noen bekymringsfulle problemer.
Når du leser etiketter, må du være oppmerksom på at den også kan kalles Alkest, Canarcel og Tween.
Polysorbat 80 brukes i medikamenter med hensikt om å frakte virkestoffer gjennom blod- hjerne barrieren for å oppnå ønsket effekt.
Increased uptake in brain
Increased concentration in brain
Statens næringsmiddeltilsyn mener at forsvarlig daglig inntak av polysorbat 80 i normalbefolkningen er 10 mg/kg kroppsvekt. Stoffet finnes i fettholdige produkter som majones og dressinger, og tillates i opptil 3 g per kg næringsmiddel.
Hjelpestoffet polysorbat 80 og beslektede emuglatorer har p.g.a en fettløslig- og en vannløslig side evnen til opptak i hjernen sammen med andre stoffer (vannløslige), dvs. å passere blod-hjerne barrieren https://sml.snl.no/blod-hjernebarrieren som er til for å beskytte den sensitive hjernen mot uønskede stoffer som f.eks toksiner. Eksempler på toksiske stoffer vi eksponeres for daglig er grunnstoffene kvikksølv og aluminium.
*Kvikksølv finnes overalt i miljøet som resultat av både menneskelig aktivitet og naturlig forekomst.
-Lysstoffrør -Sparepærer -Knappcellebatterier
-Elektroniske produkter -Emballasje -Termometre
-Forurenset grunn rundt gamle industrianlegg, utrangerte offshoreinnretninger og avløpsrør fra tannlegevirksomhet.
-Fisk, spesielt fisker langt opp på næringskjeden, som tunfisk.
Helsemyndighetene har gjort beregninger som viser at vi gjennomsnittlig får i oss ca. 4 µg per dag av kvikksølvformen metylkvikksølv gjennom et vanlig kosthold. De har satt en maksimumsgrense for trygt inntak i forhold til kroppsvekt. Det er også satt maksimumsgrense for trygt inntak av aluminium.
Kvikksølv i blod har en kort halveringstid på omtrent 2 måneder, mens kvikksølv i enkelte deler av hjernen som hypofysen har en halveringstid på 15-25 år.
*Aluminium er et av de vanligste elementene i jordskorpa.
Hovedkilden til inntaket er mat, men også hygieneprodukter. Aluminium finnes naturlig i maten, i tilsetningsstoffer eller overføres til mat via kjøkkenredskaper, bokser, folier og tuber hvor stoffet kommer i direkte kontakt med maten.
Metallene brukes i vaksiner (kvikksølv (timerosal) er fremdeles lovlig i epidemiske influensavaksiner).
Det har lenge vært kjent at store mengder metall er giftig for mennesker, men det har til nå ikke vært forsket tilstrekkelig på hvordan kroppen reagerer på små mengder.
Ny forskningsteknikk:
Metallene har mange og ekstremt alvorlige symptomer. Begge settes i en mulig forbindelse til en rekke sykdommer som er sterkt økende i dagens samfunn.
Bivirkninger
*Kvikksølv: blant annet mentale, autoimmune og nevrologiske (sentral nervesystemet) sykdommer inkludert Tourettes syndrom, forsinket språkutvikling, Chiari malformasjon, Cøliaki, ADD, ALS, ME, Fibromyalgi, autisme og kreft. Metallet er det mest giftige grunnstoffet på jorda som ikke er radioaktivt og det påvirker også lever, nyre, beinmarg og milt.
*Aluminium: er giftig for sentralnervesystemet og beinstrukturen, og settes i mulig forbindelse med autoimmune sykdommer, Lupus, Alzheimers, MS, ADHD, Revmatoid artritt (leddgikt), koordinasjons- og fokuseringsvansker, kreft og mutasjoner.
Vaksiner er sterkt omdiskutert, men helsemyndighetene fastslår at det ikke finnes studier som viser at verken aluminium- eller tiomersal holdige vaksiner er skadelige for oss.
Kan årsaken til dette være det lave innholdet av metallene i vaksinene?
Utgjør stoffene samlet en risiko for alvorlig sykdom da mengden vi inntar i hverdagen er uviss?
Hvilken virkning har disse giftene på kroppen vår sammenlagt med alle andre gifter vi eksponeres for i dagliglivet, som tilsetningsstoffer i mat, hygieneprodukter og kosmetikk?
Phizer innhold:
Moderna innhold:
AstraZeneca (Vaxzevria) innhold:
Johnson & Johnson (Jansson) innhold:
Da vaksiner inneholder en rekke potensielle giftige syntetiske stoffer, igangsettes en så sammensatt sterk reaksjon i kroppen at immunforsvaret reduseres kortsiktig og muligens langsiktig.
Når vi kjenner til polysorbat 80`s opptaksevne til hjernen så gir kanskje følgende artikkel mening?:
Dødsfall etter vaksinering med Astra Zeneca (Vaxzevria):
- Hun døde av en katastrofe i hjernen.
Fire tilfeller av sjelden blodpropp etter vaksinering med Johnson & Johnson- vaksinen (Jansson):
Erna Solberg uttaler at hun frykter covid-19 mer enn vaksinen. Er myndighetenes ytret frykt grunnlaget for vaksinestrategien? Oppfordres befolkningen til å vaksinere seg p.g.a regjeringens tilsynelatende manglende tillit til det naturlige immunsystemet?
Kan et menneskeskapt syntetisk produkt som vaksinene ha større nytteverdi for hele jordens befolkning enn selve skapelsens eget forsvar? Er det å vaksinere hele jordens befolkning et forsøk på å sette seg selv litt vel høyt, høyere enn naturen? Tanken er nok god og i enkelte tilfeller kan nytten veie mer enn skadeomfanget av bivirkninger. Spørsmålet blir: Hvem skal avgjøre hvem som skal «ofres» og hvem som skal «reddes»?
Retten til å bestemme over egen helse er en menneskerettighet. Alle er ansvarlig for egen helse. Alle er likeverdige og har rett til et verdig liv. Er det etisk riktig å utføre handlinger som veier nytteverdien i liv? Har myndighetene rett til å dømme de som velger en annen vei enn majoriteten i vaksinespørsmålet, til straff i form av frihetsberøvelse med livsvarig restriksjoner og med dette tilrettelegge for urettferdighet og stigmatisering? Er dette maktmisbruk og brudd på menneskerettighetene?
Immunsystemet https://omhelse.no/menneskekroppen/immunforsvaret/ er et høyst avansert system, fra «tidenes morgen», skapt for overlevelse og utviklet i takt med biologievolusjonen. Menneskeheten har eksistert i millioner av år. Vi har overlevd på det naturlige immunforsvaret frem til nå med langt verre levekår og legekunnskap enn vi besitter i dagens samfunn. Verden har vært igjennom bl.a Svartedauden og Spanskesyken. Liv har gått tapt og liv vil gå tapt i fremtiden, det er en del av livet. Livet inneholder ingen garantier. Verken vaksinen eller det naturlige immunsystemet er en garanti for overlevelse.
Dugnad og felles ansvar heter det seg. Alle har nære og kjære, alle ønsker å ivareta sine.
Det er forskjellige meninger om hvordan dette gjøres best mulig og det bør respekteres og aksepteres fullt ut. Hensyn til andre er fullt mulig å utøve trass i meningsforskjeller.
Er det logisk og rettferdig å innføre konsekvenser som vaksinepass med restriksjoner for de uvaksinerte, da de vaksinerte også kan videreføre smitte? Er dette indirekte tvang for å presse flest mulig til vaksinering? Hvorfor skal de som er «beskyttet» med vaksine frykte de uvaksinerte?
Vi vet at vaksiner kan gi alvorlige livsvarige bivirkninger og de kan ta liv. Vi vet at vaksinerte kan smittes og videreføre smitten. Vi vet at den kun potensielt formilder sykdomsforløpet hos den vaksinerte. Vi mangler tilstrekkelig kunnskap om varighet, kortsiktige og langsiktige bivirkninger. Vi vet at den inneholder potensielt giftige virkestoffer avhengig av inntaksmengden og at vi daglig eksponeres for en rekke toksiske stoffer. Og at uønskede stoffer kan passere gjennom blod-hjerne barrieren ved hjelp av emuglatorene og potensielt utgjøre alvorlig skade.
Kan sentralnervesystemet rett og slett bli overbelastet p.g.a kombinasjonen av alle giftstoffer vi utsettes for daglig?
Finnes det en kombinasjonsgrenseverdi for kroppens metning på giftstoffer?
Og hva med andre variabler enn vekt, som gen-typer, arv, miljø, latente sykdommer osv.?
Hva med den individuelle tålegrensen?
Får vi informasjon om dette?
Har helsepersonellet som injiserer vaksinen i deg eller ditt barn kunnskap om hvor mye kroppene allerede inneholder av de giftige metallene, hvor mye den vil få i seg i nær fremtid fra omgivelsene, hvor deres individuelle tålegrense ligger osv.?
Hvordan vet de hva akkurat du tåler og at ikke vaksinasjonen inneholder akkurat den mengden som er siste dråpe før kroppen reagerer med alvorlige skader?
Baserer de tryggheten kun utfra den gjennomsnittlige beregnede maksimumsgrensen?
Er vaksinering virkelig trygt eller er det rett og slett gambling på høyt nivå?
Finnes det en måte som omfatter trygg vaksinasjon for alle?
Er det mulig at vi har en lavere tålegrense enn vitenskapen kjenner til så langt?
Er årsakssammenhengen til tilfellene med blodpropp etter AstraZeneca (Vaxzevria) og Johnson & Johnson-vaksinen (Jansson) Polysorbat 80?
Nytteverdien vs. skadeomfanget fortjener en nøye personlig vurdering før valget tas.
Utfra innhentet informasjon ser det ut til at hovedtiltakene sosial distansering, nedstenging, munnbind, vaksinering og håndsprit fører på en eller annen måte til midlertidig og/eller langsiktig redusert immunforsvar. I likhet med frykt og stress fra situasjonen vi er i, ofte formidlet gjennom media fra myndighetene.
Er konsekvensene fra tiltakene rett og slett mer kostbare enn gevinsten?
Tar myndighetene covid-19 pandemien på alvor? Del 4
Nye løsninger
Er det smart med en annen strategi, nye løsninger med bærekraftig nytteverdi for alle?
Hva med tiltak som styrker det naturlige immunforsvaret? Tiltak som styrker både samhold, samarbeid, mangfold og individualiteten for alle, fri fra urettferdighet, diskriminering, stigmatisering og andre destruktive samfunns problemer, samtidig som vi tar vare på og skjermer de utsatte? Skal vi fokusere på åpenhet og å finne en demokratisk god løsning?
Er det mulig å inkludere utradisjonelle perspektiv og synspunkt i debatten for så å plukke ut og benytte det av verdi? Samarbeide i et bredt spekter av fagområder og kunnskap? Kan dette gi større overblikk og nye verdifulle ideer? Hvor kan vi finne de beste gjennomførbare
og suksessfulle løsningene?
Hva vi ønsker fra myndighetene:
Godt lederskap
Empati er et av flere viktige kjennetegn på god ledelse.
Vi er et fellesskap, et demokrati som har valgt ledere som skal ivareta våre interesser. Det er behov for gjensidig tillit og samarbeid for å lykkes i å nå våre mål. Regjeringens oppgave kan sammenliknes med en alminnelig arbeidsplass, der bedriften er felleseie og alle jobber mot et felles mål, ledet av en utplukket gruppe med allsidig fagkunnskap og egenskaper til å kunne veilede oss i ønsket retning.
Vi ønsker å veiledes av dyktige, ansvarsfulle ledere, noe som krever visse kvaliteter:
Gode rollemodeller
Fremragende ledere bruker mye energi på å lytte – for å forstå budskapet i, og motivasjonen bak det andre kommuniserer.
Måten vi håndterer andre mennesker på, vil være avgjørende for graden av tillit vi oppnår.
Når ting går skeis og vi er under et høyt press. Det er da medarbeidere trenger ledere som støtter og veileder dem gjennom situasjonen. Dyktige ledere forstår at deres egen væremåte påvirker hvordan de rundt seg takler situasjonen.
De ønsker konstruktiv kritikk og uenighet velkommen.
Konstruktive tilbakemeldinger er et nøkkelelement for å skape vekst og utvikling.
Fremragende ledere sørger for at forståelsen er på plass, minimerer forvirring...
Gjensidig respekt for alle.
En av de viktigste styrkene til fremragende ledere er deres ønske om å støtte enkeltpersoners innsats for å oppnå personlige mål – ofte på bekostning av egen prestisje.
Ved å jobbe hardt, ha et øye for detaljer, samle alle fakta og gjøre hjemmeleksene sine, er fremragende ledere ikke bare gode forbilder...
Gode ledere oppmuntrer til et miljø med åpen og ærlig kommunikasjon.
Åpenhet
Nå bedriver regjeringen hemmelighold av viktig informasjon:
Vi ønsker åpenhet, inkludering og mulighet til demokratiskdeltakelse. Dette angår oss alle.
Korrekt og helhetlig informasjon, god kunnskapsformidling og veiledning
I pandemi-situasjonen er det ekstra viktig å berolige og veilede folket til hvordan man bygger et sterkt immunforsvar. Slik WHO vektlegger viktigheten i å spise sunt under pandemien:
Vi ønsker lett tilgjengelig og tydelig info om hva som styrker og hva som svekker immunforsvaret. Tilrettelagt støttende og veiledende informasjon og tiltak om psykisk helse, spesielt omhandlende frykt og stress, en hjelp til selvhjelp.
Oppmuntring til medmenneskelighet, respekt, aksept, kjærlighet, samhold og samarbeid.
Lytte
Vi ønsker ledere som er gode til å lytte og som slipper opp for at gode ideer og løsninger kan komme fra hvem som helst. At de evner å se saken i flere perspektiv slik at grunnlaget for deres beslutninger kommer fra rett kilde av fagkunnskap.
Årvåkenhet og fokusering
I mediene formidles til stadighet ytringer fra regjeringen som kan bli et spill på befolkningens følelser slik at vi skal følge fotsporene deres tråkket i frykt. Det kan se ut til at det enten bevisst eller ubevisst legges opp til skyldfølelse og dårlig samvittighet for de som bidrar lite i «dugnaden» og det felles ansvaret vi har for å beskytte våre kjære, vår neste og de sårbare. Erna oppfordrer også til å angi nabo og kjente for brudd på restriksjonene, noe som mest sannsynlig vil skape konflikter, splittelse og annet som bidrar til å bli sittende fast i frykten for pandemien`s verste senario.
Vi ønsker at myndighetene er bevisst sine ord for å unngå negative konsekvenser fra feiltolkning og misforståelser og at de har fokus på å finne gode løsninger av nytteverdi.
Tillit, respekt og rettferdighet
Vi ønsker at regjeringen utøver rettferdighet og at de evner å skape gjensidig tillit og respekt.
Hva kan befolkningen gjøre selv:
Søk kunnskap
Undersøk og engasjer deg i saken. Still spørsmål, vær åpen og lytt til forskjellige meninger og perspektiv, ha et positivt fokus og se etter løsninger.
Ta vare på deg selv
Bygg trygghet og styrke av indre verdier som kjærlighet og glede. Det er ingen garanti i ytre verdier. Raser verden, de ytre verdiene, så raser du med dem dersom din trygghet og styrke er bygget på de ytre verdier. Motiver deg selv til utvikling og vekst, alle er likeverdig, alle er en del av samme verden. Å ha ekte glede er en forutsetning for å kunne gi glede.
Ta vare på deg selv! Øve på og føle kjærlighet til deg selv. Vi kan bare gi av det vi har.
Nordmenn er veldig godt oppdratt og vil ikke belaste helsevesenet:
Alle har vi de samme grunnleggende menneskelige behov:
Trygghetsbehov både fysisk og emosjonelt (Rutiner, regler og økonomi).
Sosiale behov - tilhørighet, det å være en del av et felleskap (Familie, venner, kollegaer osv.)
Behov for anerkjennelse - alle trenger å vite at de har en verdi, og blir akseptert som de er.
Selvrealisering - å utvikle personlige iboende muligheter.
Ta ansvar
Alle har ansvar for egen helse. For å finne de ekte verdiene som trygghet, kjærlighet, glede og lykke i oss selv. Vær bevisst ditt eget ansvar, gjør hjemmeleksa og ta beslutninger utfra ekte kunnskap. Å skylde på andre dersom noe går galt, gir ingen gevinst. Det er heller ingen gevinst i å nedverdige seg selv til å være et offer for andre. Alle er likeverdige.
Bevisstgjøring
Livet består av forandringer, det er alltid i bevegelse og formes av de valg vi til en hver tid tar.
All positiv utvikling og forandring krever bevissthet. Bevissthet om hvilket mål som er ønskelig, den kunnskap som er nødvendig for å nå målet, bevissthet om hvordan man kan utføre denne prosessen og om hvilke ressurser som er av størst verdi for prosessen. Første skritt er å bli bevisst våre tanker og følelser. Vi sanser, tenker , føler og oppfatter, slik dannes et følelses- og erfaringsmønster. Utfra tankemønsteret, våre overbevisninger og erfaringer dannes følelsene som igjen skaper vårt reaksjon- og handlingsmønster.
Mestring av våre frykter og negative følelser
Frykt er en naturlig reaksjon fra kroppen vår på fare, den mobiliserer alle krefter og hjelper til med å takle den. Frykt er tid- og energikrevende. Det er en veldig belastning å leve på vakt hele tiden, det er utmattende og begrensende.
Når vi er i frykt er vi lette å manipulere og kontrollere.
Frys reaksjonen gjør det vanskelig å agere. Vi blir lettet over at andre har løsningen og følger dem lett. Når vi er opptatt av denne indre trusselen, mister vi fokuset på det som skjer rundt oss og vi kan lett utnyttes og fratas rettigheter.
De fleste liker ikke å måtte velge i store avgjørende situasjoner, jo flere valg jo verre er det.
De mangler indre trygghet til å ta egne valg og kan lett skremmes til å følge andre, som oftest flertallet. Det grunnleggende behovet for tilhørighet slår inn.
Klassisk beslutningsvegring. Du er redd for å angre på avgjørelsen. Redd for hva andre synes. Folk som tviler mye på egne avgjørelser, setter ofte andres synspunkt høyt, og er redd for å ikke innfri andres forventninger. Redd for å mislykkes. Redd for å stå utenfor, være alene eller fryses ut.:
For mange beslutninger baseres på Irrasjonelle følelser og impulser, løft blikket, sov på det.
- alle tar feil, gjennom dette får en person livserfaring;
- ingen grunn til å delta i overdreven selvkritikk, forstå at ingen er perfekte;
Det er 4 viktige trinn til mestring og forløsning av frykter og negative følelser:
Innse følelsene og fryktene. Vær tøff nok til å innrømme egne svakheter og «feil».
Aksepter følelsene og fryktene, og at de er tunge å kjenne på. Vær modig nok til å akseptere og kjenne på disse smertefulle emosjonene. Vit at det er trygt å føle slik, de er forbigående og utgjør ingen reell fare trass i smerteomfanget. Velg å ta kontroll over dem, du bestemmer.
Tilgi deg selv for å føle slik og tilgi de som har såret deg. Vær god mot deg selv. Tillat deg selv å gå videre. Gi deg selv læringsrom. Husk din verdi!
Gi slipp på følelsene. Tårer er en fin forløsningsmetode.
Unngå å undertrykke, fortrenge, rømme fra eller kjempe imot følelsene, la dem bare passere.
Det krever øvelse og innsats. Til slutt vil de gi helt slipp og det vil være verdt strevet.
Bygg naturlig immunforsvar
Økt livskvalitet og trygghet styrker immunforsvaret. Gjør ting som gir deg glede.
Frisk luft og nok oksygen til cellene bidrar også til sterkere immunforsvar.
Møt venner i naturen.
Nærhet og berøring stimulerer kroppen til økt immunforsvar. Gi dine kjære en klem.
Trening øker immunforsvaret:
Vitaminer og næringsstoffer som spesielt styrker immunforsvaret:
A-vitamin viktig for hud og slimhinner som er kroppens første forsvar mot mikrober. Finnes i brokkoli, spinat, grønnkål, gulrot, paprika, aprikos, leverpostei, egg, fet fisk, tran smør, melk og ost.
C-vitamin styrker bl.a celleveggen og trengs til å lage antistoffer. Gode kilder: Rød paprika, blomkål, brokkoli, spinat, kålrot, solbær, nyper og appelsin.
D-vitamin bidrar i produksjonen av immunforsvarets T-celler. Vitamin D finnes bl.a i tran, fet fisk, margarin, smør og melk. Sollyset er en god kilde i sommerhalvåret.
Immunforsvarets T-celler er like avhengige av D-vitaminer som en bil er av bilbatteriet for å starte.
Studie fra USA setter assosiasjonen mellom vitamin D mangel og luftveisinfeksjoner.
Sink- øker antallet hvite blodceller som er en del av immunforsvaret. Viktige kilder til sink er kjøtt, innmat, kornvarer, melk, ost og grønnsaker.
Magnesium støtter bl.a funksjonen til de hvite blodcellene. Poteter, bladgrønnsaker, grovt mel, havregryn og mandler, melkeprodukter, kjøtt, fisk og skalldyr.
Næringsstoffer som er viktige for produksjon av røde blodceller som frakter livsviktig oksygen til cellenes produksjonsfabrikk (Mitokondriene). Oksygen øker produksjonen av immunceller:
Jern – det er jernet i hemoglobinet som binder oksygenet
Protein
Kobber
Vitamin B12 – nødvendig for syntetisering (sammensetting) av DNA. Mangel går utover celledeling, noe som spesielt rammer nydanning av røde blodceller. Mangel på vitamin B12 kan gi anemi.
Vitamin B6 –bidrar til å produsere både antistoffer og hvite blodceller.
Vitamin B2
Folinsyre – nødvendig for syntetisering (sammensetting) av DNA
Felles ansvar
Skap verden slik du ønsker den. Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.
Alle har kraft til påvirkning, det å bevege noe eller noen i en eller annen retning.
Vi har et felles ansvar om å være til hjelp og støtte for hverandre. Felles ansvar for opplæring og praktisering av omsorg og medmenneskelighet. Utøve respekt, samhold og likeverd. Et felles ansvar om å delta i og skape en verden full av ekte trygghet, kjærlighet og glede for alle. Velg å gjøre en forskjell i verden – Ta vare på hverandre! GI!
Comments