Vårt folk, nasjon og Grunnlov
- od-in1
- 20. apr. 2021
- 8 min lesing
Oppdatert: 10. mai 2021
Vår fantastiske Grunnlov.

Etter mer enn 400 år i passiv dvaletilstand våknet Norge til ny nasjonal bevissthet i de dramatiske vårdagene i 1814. Vi var svake og alene. Likevel ble det norske folk i stand til å reise seg mot Europas Stormakter og skapte grunnlaget for at Norge på ny kunne fremstå som en selvstendig og uavhengig Stat
Riktig nok måtte vi gå i union med Sverige, men det skjedde på våre egne betingelser og ikke slik som man hadde tenkt seg da Kielfreden ble sluttet.
I løpet av noen hektiske uker fra 10. april til 17. mai maktet Eidsvollsmennene å gi oss en grunnlov som gjorde den nasjonale drømmen til en virkelighet.
Det var i de løfterike vårdagene i 1814 Norge ble gjenfødt som fri nasjon.
Det er viktig at enhver generasjon får anledning til å delta i feiringen av våre grunnlovsjubileer. Derfor er det på sin plass med ekstra markering når runde tall passeres.

Den 17. mai i år (1989) feirer vi Grunnlovens 175-årsjubileum. Stortinget har ønsket å markere jubileet gjennom utgivelsen av den foreliggende bok. Boken er først og fremst beregnet på skoleungdom og vil bli gitt som gave til samtlige elever i ungdomskolenes avgangsklasser og til elevene på første trinn i den videregående skole. Men også andre nordmenn vil ha nytte og glede av å gjøre seg bedre kjent med både ånd og bokstav i vår konstitusjon gjennom den fremstilling bokens forfatter har gitt.
Boken skal være et varig og verdig minne om årets jubileum (1989) og de fine tradisjoner som har gjort 17. mai-feiringen i vårt land til en enestående nasjonaldag det knapt nok finnes maken til.
Slik lyder en bok sine forord fra 1989 som Stortingspresident Jo Benkow har signert.
Grunnlovens prinsipper og ånd.

Vår fantastiske Grunnlov har flere prinsipper og skal i ånd ivareta demokrati og nasjonens selvstendighet. Grunnloven er derfor delt opp i tre prinsipper som følger:
Folkesuverenitet
Maktfordelingsprinsipp
Borgerrettigheter
Folkesuverenitet innebærer at samfunnet skal styres slik folket ønsker. I Grunnloven kommer dette først og fremst i uttrykk gjennom valg av representanter til Stortinget. Dagens praksis er valgene satt til hvert fjerde år og de som fyller 18 i valgåret kan stemme og velge representanter som skal ta viktige avgjørelser på deres vegne.
Maktfordelingsprinsippet er for å beskytte folket mot overgrep og maktmisbruk fra store maktkonsentrasjoner. De tre suverene makter er kongen, stortinget og domstolene.
Borgerrettighetene Er ytringsfrihet, rettssikkerhet og næringsfrihet. Menneskerettighetene i Grunnloven beskriver også retten til helse, ivaretakelse av natur for etterslekten og retten til et privatliv. I tillegg beskyttes borgerne fra tortur, umenneskelige eller nedverdigende behandling, forskjellsbehandling og retten til liv med videre.
Det heter at Grunnloven er Norges øverste rettskilde. Hvis andre lover er i strid med den må de vike. Hvilket betyr helt enkelt at ingen andre lover kan gå i mot grunnloven. Noe som gjør at Grunnloven er den viktigste loven for alle borgere av nasjonen.
Grunnloven har vært endret flere ganger til fordel for menneskerettigheter og andre ting. For at Grunnloven skal kunne endres må politikere følge visse regler om når de kommer med endringsforslag og når de kan iverksette en slik endring. Endringen kan kun angå modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke forandrer konstitusjonens (Grunnlovens) ånd. En endring kan aldri motsi Grunnlovens prinsipper.
Hvordan er Grunnloven respektert og ivaretatt i dag?
Grunnlovens §1 og §2 fastslår at Norge er et fritt selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. At regjeringsformen er innskrenket og arvelig monarkisk. Samt at verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Grunnloven skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene (borgerrettigheter)
Det vil si at Stortinget skal respektere og sikre borgernes rettigheter slik de er nedfelt som menneskerettigheter i Grunnloven. (se Grunnloven, menneskerettigheter)
Grunnlovens §115 gir tilgang til suverenitetsavståelser. Hvilket må være en av Grunnlovens endrede lovtekster som bryter med lovens prinsipper og ånd, og bør betegnes som en nullitet, altså ugyldig.

Vi ser at stortinget stadig overfører suverenitet fra nasjonens tilsynsorgan til inngripen for overnasjonal kontroll som ikke er i folkets interesse eller følger Grunnlovens prinsipper og ånd.
Litt av prinsippet med tilsynsorgan er eksempelvis at dersom stortinget vedtar lover eller forskrifter som strider i mot suverenitet, borgerrettigheter etc, skulle tilsynsorgan kunne gå inn å stoppe Stortingsvedtak og lovmakeri som strider i mot Grunnloven. Men hvis vi leter for eksempel i Ombudsmannsloven, har ikke dette nasjonale tilsynet makt til å irettesette eller stoppe stortingsvedtak. Noe som gjør at tilsynsorganene mister sin rolle hva angår alt over vanlige borgere og annen forvaltning.
Dette vil by på store utfordringer demokratisk sett dersom Stortinget har hensikt til å gå i mot sitt eget folk.
Grunnloven er laget for å hindre overgrep og maktmisbruk mot folket. Men likevel enten det er bak lukkede dører eller på andre måter, ser vi endringer og vedtak som ikke er prøvd etter Grunnloven og som avgir suverenitet til overnasjonale krefter.
Vi ser stadig at private og overnasjonale krefter tar over eller får inngripen i viktige samfunnsfunksjoner. Samt at vår helse ser ut til å få mindre betydning for de folkevalgte. Innledningsvis om denne boken som Jo Benkow signerte fra 1989, oser av stolthet over frigjøring og et Norge så stolt av å være selvstendig som sto opp i mot Europas stormakter. Hvor Grunnloven blir så viktig for å opprettholde Norge som selvstendig nasjon. Noe som er verdig en storartet feiring og verdig en kamp for å beholde.

I dag ser det ut til at våre egne folkevalgte har totalt snudd ryggen til denne stoltheten og vel villig gir fra seg nasjonen, borgerrettighetene, natur og viser mer vilje til å frasi seg arven med å omgjøre vår fantastiske grunnlov og land til et minne og et skall som en gang var.
Det som er mest skremmende med forakten Stortinget utviser er ikke at folkevalgte går i mot folket. Men at majoriteten av folket ser ut til å enten være likegyldig, uinteressert eller på annen måte synes det er greit at vi mister det vi har i felles eie som nasjon.
Veldig mange er selvfølgelig veldig stolte av sitt flagg og nasjon. Likevel så stemmer så mange på de partier som er for overnasjonal kontroll enten det er EU/ EØS, en FN-ledet verdensorden eller rett og slett oppløsning av selvstendige nasjoner.
De må sies mange ganger og bli forstått, at å stemme på de etablerte partiene fordi noen synes en politiker er kjekk, de har noe bra om skole, helse eller en hjertesak man er opptatt av, vil føre til løsrivelse av Norge hvis man ikke tenker nasjonalkonservativt.
Folk blir nødt til å slutte seg til småpartier å gjøre de store for å få en endring og nasjonen tilbake på rett kjøl. Vi har ikke råd til å lytte til stempler og hersketeknikker som florerer rundt småpartiene for at folket skal la være å løfte dem med sin stemme.
I ytringsfrihetens navn må man kalle en spade for en spade å si at Stortinget siden starten på EU/ EØS og nå en verdensorden er å svikte folket. Det å være med på å avsløre statshemmeligheter og løsrivelse omtales i straffelovens kapittel 17. som grov krenkelse. Et annet ord for slik bevisste ødeleggelser av nasjonen er landssvik. Norge har dømt flere personer i lang straffeprosess og dom for langt mindre enn det som vedtas og foregår fra Stortinget pr i dag.
Derfor er det viktig at dette ikke bare deles med så mange som mulig. Men den jevne nordmann må begynne å gå i sømmene på politiske handlinger til tross for at det kan virke noe kjedelig eller uinteressant for enkelte. Det er tross alt det som skjer politisk på Stortinget som avgjør ditt handlingsrom i utfoldelse og alt i livet ditt til den minste detalj.
Det spiller ingen rolle om man er arbeidstaker, hjemmeværende, trygdet eller bedriftseier.
Vår fremtid baserer seg på respekten vi har for vårt folk, nasjon og Grunnlov. Valget i 2021 (om det ikke blir utsatt grunnet korona) er det viktigste valget vi tar på lang tid og vi har et felles ansvar for å beskytte demokratiet og vår felles eie til det beste for oss selv og våre etterkommere.
Stortingets kontroll og justiskomite er de som behandler mistillitsforslag og de saker der politikere bryter med rett og konstitusjonelle handlinger. Men hva hjelper det når de som sitter i komiteen har samme interesse som en evt. anklaget. Det er dessverre inhabile roller hvor politikere er de som får dømme seg selv. Mens den «lille mann» må gå med lua i hånden. Og i et demokrati blir dette så forferdelig feil.
Norge må igjen reise seg og det er folket som må gjøre dette ved å velge konservative partier som sier seg villig til å respektere folk nasjon og grunnlov.
Småpartiene man bør løfte.
Demokratene og Partiet De Kristne (muligens flere) er partier som står for folk nasjon og grunnlov og mye annet. Nå er det sikkert mange som ikke er enige i alt disse står for. Men de er Norges sjanse til å igjen bli et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike hvor du er ivaretatt etter Grunnloven.
Jeg vil sterkt anbefale og kanskje også mene at det er en hver borgers plikt å løfte disse for å stoppe globalistisk og annen overnasjonal overtakelse som er på trappene hver eneste dag vi står opp og hver eneste dag vi legger oss.
Drømmesituasjonen ville vært hvis disse hadde blitt stemt inn på stortinget fordi de ville sannsynlig utfylt hverandre på flere punkter og ikke minst hatt felles agenda rundt grunnloven som er fordelaktig for alle norske borgere med stemmerett og andre.
Kjærlighet til land og folk!
Det er særdeles viktig å få med seg at nasjonalkonservativ ikke er det samme som nasjonalisme i form av rasisme og overlegenhet ovenfor folkegrupper. Det kan fort misforståes når visse medier beskriver eller vinkler dette feil. Uten å nevne navn eller medietilknytning, så blir nasjonsforkjempere og nasjonalkonservative ofte stemplet som konspirasjonsteoretikere, høyreekstreme og av enkelte som antisemitter etc. Uten at dette har noe grunnlag i faktiske forhold. Det er ren hersketeknikk og psykologisk krigføring for at folk ikke skal endre det etablerte globalistiske og annen overnasjonal inngripen.
Sannheten er at nasjonalkonservative er folk som elsker sitt land, sin frihet og muligheten for Norge og dets frie borgere til å forbli frie og stolte.
Det vil aldri bli slik at Norge stenger seg ute eller slutter å handle med andre frie selvstendige nasjoner.
Det er ikke noe galt i å si at man elsker sitt land flagg og folk. Selv kongen valgte ordtaket
– Alt for Norge -
Vi har et selvstendig ansvar for å ivareta oss selv og vår fremtid. Og det vil kun kunne realiseres ved at Norge atter blir et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike med en innskrenket regjeringsform og kanskje også på sikt bindende folkeavstemninger i store og viktige spørsmål.
Vi kan i alle fall starte med å vise omsorg, hjelpe hverandre der vi bor og løfte hverandre til de høyder vi makter i et fellesskap.
Og de som er i offentlig forvaltning bør vise sin kjærlighet til folket gjennom å stå opp for Grunnloven isteden for å kun følge retningslinjer fra overnasjonal kontroll og norske stortingspolitikere som har gitt avkall på å sikre norsk suverenitet og folkets rettigheter.
Hvis det er noen der ute som enes med at Norge bør gjenvinne sin selvstendighet og som ikke er aktiv, er tiden nå. Man bør i alle fall tenke seg godt om til valget å ha fokus på å få nye nasjonalkonservative krefter inn på stortinget og la seg representere av representanter som setter folk nasjon og grunnlov først. Vi kan alltids bruke tiden på å løse uenigheter som en selvstendig nasjon.
NB: Er det ikke bedre å bli hedret som folkehelt enn som en folkefiende?
Comments